Minneord holdt av pappa Knut I. Aadland hos Røde Kors 2. mai 2019

Gode venner

Det er og blir sorgtungt å minnes Karoline og det vi alle har gått glipp av ved hennes altfor tidlige bortgang. Likevel er det godtvondt å være sammen med dere her i dag å glede oss over mange og gode minner om henne og være sammen i sorgen over bortgangen av et så begavet ungt menneske.

Det som skjedde 10.mars er fremdeles vanskelig å akseptere både følelsesmessig og intellektuelt. Derfor er det godt å konstatere at varmen og omsorgen som har omgitt oss nærmeste fra mange kjente og ukjente mennesker fremdeles er sterk og virksom. Karoline spredte positivitet og glede rundt seg. Vi har mye å lære av de grunnholdninger og idealer som Karoline sto for. 

Det er ikke vanskelig å finne eksempler på Karolines innstilling og prioriteringer.

Siden vi er i Røde Kors kan vi minnes en av hennes første arbeidsdager her. Karoline ringte sjefen sin for å fortelle at hun måtte rykke ut for å hente en gutt og en mann på sykehuset i Tønsberg som var blitt skadet etter en båtbrann og hente en hund som også var innbefattet i ulykken. 

Fra innsatsen ute vil jeg trekke frem avskaffelsen av korporlig avstraffelse på Childrock barneskole i Nairobi. Hun greide å få avviklet den tradisjonelle bruk av fysisk avstraffelse ved skolen i løpet av to uker etter at hun første gang kom dit i 2012 ved bl.a, å vise til at hun selv regnet seg som rimelig disiplinert selv om hun ikke hadde opplevd fysisk avstraffelse i oppveksten og på skolen.

De to eksemplene viser hvordan hun sto opp for sine medmennesker og kan være en moralsk rettesnor for oss alle.

Karolines stiftelse heter nå SOMTO – Karoline Aadlands minnestiftelse. Dette forplikter oss i stiftelsen både til ettertanke og handling.

Det er samlet inn over 250 NOK til stiftelsen i mars og april. Både som pappa og styreleder i stiftelsen er jeg dypt takknemlig for bidragene fra mange landet rundt.

SOMTO har også endret vedtektene sine for å gi rom for ekspensjon til andre land og prosjekter. Foreløpig ligger Malawi og Zambia lengst fremme i utredningsarbeidet vårt. Vi ønsker å dra gjensidig nytte av å kunne samarbeide med Røde Kors og andre organisasjoner der vi ønsker å satser videre. Vi ser frem til slikt samarbeid.

Jeg finner det riktig å trekke frem en del uventede og tunge utfordringer familien har måttet takle overfor diverse myndigheter og selskaper tross god og relevant støtte fra Røde Kors. I en tid da vi burde vært møtt med velvilje og understøttelse, blir vi møtt med uforstand og paragrafrytteri av verste sort hos banker, boligselskap, NAV, skatteetaten, gravferdsmyndigheter og andre. Jeg hadde ikke trodd det var mulig å oppleve dette i dagens Norge. Vi må ikke innrette samfunnet vårt slik at alt blir hengt opp i et statisk system og regelverk der alle hendelser som ikke er A-4 og derved ikke passer inn i skjemaet, blir vanskelig grensende til umulig å håndtere uten betydelig innsats fra egne og andre eksterne ressurspersoner. Hvis det vi nå har opplevet skjer med mange, er jeg redd for at den medmenneskelighet som bør og skal legges til grunn for samfunnet vårt, blir en rettighet for de få og resurssterke. Derfor trenges frivilligheten og hjelp fra menneske til menneske mer enn noen gang i dagens samfunn.

Jeg må takke for anledningen til å være her i dag for å berømme det engasjement som Karolines bortgang har utløst. Mange av dere deltok ved minnegudstjenesten for Karoline i Bergen 28. mars. Den gang ble det ikke tid til å si ordentlig takk for innsatsen og samværet. Jeg må særlig takke Kjetil selv om han ikke har anledning til å være med oss i dag. Kjetil Røde Kors og Kjetil prest er nyord både i familien og i Sælen kirke. Det er også andre som fortjener takk. Først og fremst Marianne som har stått støtt i den storm vi har vært i etter 10.mars. Hennes ro og stabilitet har vært nødvendig for å kunne gjennomleve den tøffe perioden vi fremdeles lever i. Dernest min gode venn Erik Wold og hans familie. Erik tok styring med viktige prosesser i forbindelse med Karolines bortgang. Minnegudstjenesten hadde ikke vært så gjennomført uten hans innsats.

Sist men ikke minst må jeg takke Bernt for varm og god oppfølging av familien og hans aktive håndtering av media. Dette bidro til å sette et verdig avtrykk etter Karolines viktige men altfor korte tid sammen med oss.  Og til deg Robert. Den gjesteforelesningen du holdt ved NHH få dager etter Karolines død gir fremdeles gjenklang i det miljøet. At du etter forelesning besøkte oss i Bergen og måten du gjorde dette på var og er forbindtlig og vil ikke bli glemt av oss. Måten du nylig tok opp forskjellen mellom menns og kvinners håndtering av følelser på var sannelig gode og riktige ord som jeg gir min tilslutning til med utgangspunkt i de erfaringer som er høstet i forbindelse med Karolines bortgang.  

Karoline var alltid takknemlig for å ha vokset opp i et land som vårt med de utrolige muligheter som er lagt til rette for henne og oss andre. Som jeg sa i kirken i Bergen. Verden trenger flere som Karoline. Karolines livsanskuelse og vårt bysbarn Arnulf Øverland var nok svært forskjellige, men en sak ville de vært rørende enige om. Øverland skrev i sitt dikt Du skal ikke sove: «du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv». Dette var en rettesnor for Karoline og bør være det for flere enn henne.

Vi som savner Karoline har introdusert «å karoline» som nyord i språket vårt. Å karoline er rett og slett å gjøre noe godt for andre utelukkende for å glede eller bistå noen på en positiv måte.

La oss alle forsøke å være litt mer «karolinete» i vår daglige liv fremover. Det er den beste måten vi kan hedre minne hennes.

Jeg lyser fred over Karolines minne.